Innledning

I artiklane som føljar under, skal eg fortelje om arbeida til dei to kjente språkforskarane Ivar Aasen og Knud Knudsen. Dei hadde begge eit ønske om å skape eit felles skriftspråk i Noreg som alle kunne bruke, men dei ønska å basere deira to språk på heilt forskjellige ting.

Knud Knudsen

Knud Knudsen var ein lærar og ein språkforskar som levde frå 1812 til 1895. Knud Knudsen ønska å samle Noregs språk til eit felles skriftspråk, og han ville at dette nye skriftspråket skulle baserast på ”den danna tale”, altså språket som blei snakka i storbyane og som var under stor innflytning frå dansk.

Knud Knudsen ønska likevel å fornorske det nesten danske skriftspråket vårt. Sidan han var lærar, så han korleis mange elevar sleit med å lære seg å skrive det danske språket, så han ville gjere det så enkelt som mogelig for dei. Han ville bytte ut ord som var heilt danske og erstatte dei med den norske versonen, samtidig som han ville fjerne dei bløde konsonantane. (Kage blei til kake, bløde blei til bløte). Han prøvde også og reinske språket for framandord.



http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen

Jensen, Marit og Lien, Per: Fra Saga til CD. Kapittel 4, språkhistorie.

Ivar Aasen

Ivar Aasen var ein dikter og språkforskar som levde frå 1813 til 1896. Han blei født på ein gard på Sunnmøre, og han blei tidlig interessert i språk. Han leste mykje og studerte særleg innflytelsen dansk hadde hatt på det norske skriftspråket. Da han var rundt 20 år flyttet han til Solnør i nærheita av Ålesund og det var der han fekk inspirasjon til å samle eit skriftspråk basert på dei norske bygdedialektane. Han fant nemleg nokre bøkar som var skrive på gamalnorsk, og han blei overraska øver kor likt dette språket var hans eiga dialekt. Dette vakte hans interesse og han begynte å forske på om det kunne vere ein samanheng mella bygdedialektane og det gamle norske språket.

Ivar Aasen hadde eit sterkt ønske om at Noreg skulle ha eit allment skriftspråk som skulle vere så mykje Noregs eige som mogeleg. I fem år reiste han rundt i Noreg for studere dei forskjellige dialektane. Dette resulterte i to bøker; ei om grammatikk og ei ordliste.

Eit problem Ivar Aasen støytte på var at dialektane også var forskjellige. Det var ikkje like stor forskjell som mella bygdemål og Det ”finare” språket som blei snakka i storbyane, men det var likevel nokre små forskjellar. Viss Aasen skulle klare og lage eit felles skriftspråk, måtte han derfor ta nokre val når han møtte ord som var forskjellige. Han lagde derfor fire reglar som han arbeidde etter når han jobba for å lage ein felles form for dei ulike dialektane:

Dersom orda var forskjellige, valte han den mest utbreidde forma.
Viss ingen ord var meir utbreidd enn andre, lagde han eit nytt ord.
Han skreiv ofte ord som samsvarte med det norrøne språket, sjølv om det kanskje ikkje samsvarte med uttalen. Dermed fekk han vist til Noregs gamle språk.
Han brukte heller enkle ord med nordisk opphav enn lengre framandord viss det var ein mogelegheit.

1. Dersom orda var forskjellige, valte han den mest utbreidde forma.

2. Viss ingen ord var meir utbreidd enn andre, lagde han eit nytt ord.

3. Han skreiv ofte ord som samsvarte med det norrøne språket, sjølv om det kanskje ikkje samsvarte med uttalen. Dermed fekk han vist til Noregs gamle språk.

4. Han brukte heller enkle ord med nordisk opphav enn lengre framandord viss det var ein mogelegheit.

I 1885 vedtok stortinget å sidestille Landsmålet, altså nynorsk, med riksmålet som nå kallast bokmål.

Jensen, Marit og Lien, Per: Fra Saga til CD. Kapittel 4, språkhistorie.

Her har jeg lest inn en kort oppsummering av hva Anna + Didrik = Baby og Karens jul handler om.

Over har jeg laget et venndiagram som sammenligner tekstene "Karens Jul og "Anna + Didrik =Baby"

Her har jeg utdypet forskjellene:

Karens Jul er skrevet med et gammelt språk som viser at det er en gammel historie, mens Anna + Didrik = Baby er skrevet med i vår tid. Språket viser at det er en moderne historie.

Karen blir støtt ut av samfunnet på en annen måte enn Anna. I Karens tilfelle er det ingen som vil ha noe med henne å gjøre og hun gjemmer seg bort og prøver å være så anonym og usynlig som mulig. For Anna er situasjonen ganske annerledes. Det er ikke godtatt av samfunnet å få en baby når man er så ung, men man blir ikke støtt ut. I stede opplever hun at hennes egne ønsker å behov ikke blir tatt hensyn til, og at alle tar masse avgjørelser for henne uten at hun vil det. Karen blir altså utstøtt og Anne synes at folk blander seg for mye.

Utfallene i de to historiene er ganske forskjellige. Karen er redd for at hun vil settes i fengsel og/eller miste ungen sin, så hun velger og prøve å klare seg alene. Da dette ikke går, fryser hun i hjel. Anna dør ikke, siden samfunnet er mye mer utviklet og ivaretaende nå, men når hun velger å få babyen i stede for å ta abort, endres livet hennes betraktelig.

En annen forskjell mellom disse historiene er at Karen verken har familie eller venner å støtte seg til. Hun må altså klare seg helt alene. Anna har familien sin som hjelper henne, og selv om de ikke er glade for at hun er gravid, vil de hjelpe henne framfor å støte henne vekk.

Den siste vesentlige forskjellen jeg har satt opp, er de forskjellige samfunnene de lever i. Samfunnet Karen lever i, går i mot henne. Hun får ikke hjelp og hun blir sett ned på av folk. Uansett om hun hadde overlevd, ville hun alltid hatt det hengende over seg at hun hadde fått et barn utenfor ekteskapet. Samfunnet Anna og vi lever i, er ganske annerledes. Anna blir ivaretatt så godt det lar seg gjøre, og selv om hun vil bli sett rart på siden hun har fått barn så tidlig, vil få bry seg om det når hun vokser til.

Her har jeg utdypet likhetene:

Det er veldig mange likheter mellom disse historiene. Begge hovedpersonene er unge jenter som blir gravide og får barn i ung alder. De blir også begge forlatt av barnefaren, så de er aleneforeldre. De har også stor kjærlighet til barnet deres, altså så gjør de mye for å beskytte det. Anna vil ikke ta abort og Karen er fortvilet og trygler politiet om å få bli i skuret for barnets skyld.

Begge jentene er i en ganske håpløs situasjon; Anna sliter med å finne ut hva som er rett å gjøre og hun føler at ingen forstår henne. Karen prøver å overleve og samtidig gi mat til barnet, noe som er veldig vanskelig på vinteren i hennes situasjon. Både Anna og Karen er sterke personligheter, og de kjemper for hva de mener er rett og for barna deres.

Her kan du lese utdrag fra Anna + Didrik = Baby:

http://www.frasagatilcd.no/documents/9BKap2Lindell.pdf

Norske forfattere fra realismen

Henrik Ibsen, Jonas Lie, Alexander Kielland og Bjørnstjerne Bjørnson er fire veldig kjente norske fofattere fra realismen.



Henrik Ibsen


Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien. Han hadde ganske lite penger da han vokste opp, og han fikk ikke solgt skuespillene sine. I 1850 dro Ibsen til det som da het Kristiania og begynte på en "studentfabrikk". Der møtte han blandt annet Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson. Henrik Ibsen fikk dårlige resultater på eksamen, men han orket ikke å ta den på nytt; han ville livnære seg som forfatter. I starten fikk han derimot ikke spesielt godt betalt, men vennen Bjørnstjerne Bjørnson ga han penger så han kunne reise utenlands en periode. På reisen fikk han inspirasjon til å skrive nye skuespill og historier, og mange av disse er blitt verdensberømte. Ibsen døde i 1906.





Jonas Lie

Jonas Lie ble født i Modum, den 6. november 1833. Han gikk på samme studentfabrikk som Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Da Lie flyttet til Olso (den gang Kristiania), begynte han å skrive for alvor, og han ble rask en kjent romanforfatter. Jonas Lie var veldig opptatt av menneskers indre, ukjente krefter og psykologi. Jonas Lie døde i 1908.

Alexander Kielland

Alexander Kielland ble født i Stavanger i 1849. Han begynte å skrive om ting som opptok han, og han ville alltid vise noe med det han skrev. Han var kritisk mot samfunnet og ting han mente var galt, og dette tok han opp i tekstene sine. Da Kielland var 30 år, ga han ut sin første samling noveller, og denne samlingen ble han berømt for i hele Norden.

Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson var en politisk engasjert forfatter. Han ble født i 1832 og gikk på samme studentfabrikk som Jonas Lie og Henrik Ibsen. Bjørnstjerne var først og fremst dikter, eller rettere; Lyriker. Han har blandt annet skrevet nasjonalsangen "Ja, vi elsker". Bjørnstjerne fant tidlig ut at han ville bli diktert å leste mye som ung. Han døde i 1910, 78 år gammel.

Bildekilder:

juliabuckley.blogspot.com/2007_03_01_archive.html
www.vgskole.net/.../1850_1900/realismen2.php

commons.wikimedia.org/wiki/File:Kielkopi.jpg

Tekstkilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Lie

Naturalismen som litterær periode

Realismen og Naturalismen forveksles ofte. Det er fordi begge epokene var opptatt av å beskrive så nøyaktig og objektivt som mulig.

Forskjellen på Naturalismen og Realismen er at realistene skrev for å forandre samfunnet. De tok opp temaer de var opptatt av, og skrev for å gjøre folk oppmerksomme på at ting måtte forandres. Naturalistene på sin side hadde på en måte gitt opp alt håp, og beskriver i stede i detalj hvor håpløst samfunnet er.

Karakteristiske kjennetegn på naturalismen, er pessimisme og en dyster stemning.

Amalie Skram

Amalie Skram er en kjent forfatter fra naturalismen. Hun fikk mye kritikk fordi hun tok opp temaer som kvinners seksualtitet, og det var det mange som mente ikke passet seg å skrive om, og i hvertfall ikke for en kvinne. Amalie baserte mange av sine romaner på egne erfaringer, i og med at hennes første ekteskap ikke fungerte og at hun måtte legges inn på psykiatrisk avdeling på grunn av dette. I noen av bøkene hennes beskriver hun sykehus og personale som fantes i virkeligheten. Amalie skrev også om hvordan mennene og kvinnene ble forskjellsbehandlet.

Jensen, Marit og Lien, Per: Fra Saga til CD, kapittel 2, "På livet løs".

Realismen som litterær periode

Realismen var en periode som i hovedsak varte fra 1870 til 1890. Perioden oppsto på grunn av at forfattere og kunstnere ville vise verden hvordan samfunnet faktisk var i stedet for å skrive bøker eller male bilder om hvor fantastisk livet var. Realismen er med andre ord en reaksjon på romantikken, en periode hvor alt skulle framstilles vakkert og perfekt. Realistiske forfattere var opptatt av å framheve de negative detaljene like mye som de positive. Kvinnelige forfattere brukte også bøker til å framstille hvordan mange kvinner slet med undertrykkelse.

Dette er et eksempel på en sammenligning av et realistisk maleri (øverst) og et romantisk maleri (nederst). Det realistiske maleriet viser hvordan mennesker måtte trenge seg sammen for å få mat, mens det romantiske viser vakkert landskap og idyll. Disse bildene viser forskjellen mellom realismen og romantikken tydelig.

Bildekilder:

http://kunst.no/normann/krohg.htm

http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/littshow7.html

Tekstkilde:

Jensen, Marit og Lien, Per: Fra Saga til CD, kapittel 2, "På livet løs".

Oppgaver som skal besvares

Denne bloggen skal brukes til å kreativt svare på noen oppgaver vi har fått i norsken. Oppgavene skal besvares ved bruk av tekst, bilder og lyd. Under følger oppgavene jeg skal besvare:

Tekst 1: Skrive en tekst der du presenterer realismen og naturalismen som litterære perioder.

Tekst 2: Sammenlign novellen "Karens jul" av Amalie Skram med utdraget fra Unni Lindells ungdomsroman "Anna + Didrik = Baby"